Fredag lanserte regjeringen en ny stortingsmelding om friluftsliv. Et overordnet mål for politikken er at enda flere skal få anledning til å bli glad i friluftsliv, og friluftsliv skal forbli en viktig del av norsk kultur og identitet.
Friluftslivet har en sterk stilling i Norge. Tursøstre er glad for at det norske friluftslivet fremheves som et viktig politikkområde, og at meldingen viderefører verdiene som kjennetegner det norske friluftslivet.
Skiløypene har plass til både anorakker og kondomdresser
I meldingen defineres friluftsliv som “opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse”. Definisjonen reflekterer to kjennetegn ved det norske friluftslivet, nemlig kombinasjonen av naturopplevelse og fysisk aktivitet. Som det fremgår av meldingen viser undersøkelser at følelsen av naturopplevelse, stillhet og fred, å komme bort fra stress og mas er blant de viktigste årsakene til at folk driver med friluftsliv. Friluftsliv er også den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge.
Den norske utøvelsen av friluftsliv kjennetegnes av mangfoldet av muligheter, lav terskel og høy tilgjengelighet. Friluftsliv kan utøves av alle, og motiverer til fysisk aktivitet, uten konkurranseelementet som preger den organiserte idretten. Av disse grunnene når også friluftslivet grupper som den organiserte idretten ikke når. De innledende kapitlene om friluftslivets egenart og helseverdier er fornøyelig lesning.
Klær og utstyr har likevel fått større oppmerksomhet i den senere tid. Som stortingsmeldingen fremholder ser vi tendenser til såkalt «sportifisering» av friluftslivet der naturen blir en arena for fysisk utfoldelse og mestring gjennom lange løp, bratt skikjøring, elvepadling og andre fysisk krevende aktiviteter. Dette kan imidlertid ses på som et uttrykk for økt mangfold i friluftslivsutøvelsen. Sportifiseringen og det “hurtige friluftslivet” komplementerer det “langsomme friluftslivet”. Skiløypene har plass til både anorakker og kondomdresser.
Den nye stortingsmeldingen trekker også frem de lange linjene i friluftslivets utvikling. Det påpekes at oppfatningen av fjellene og den ville naturen endret seg fra midten av 1800-tallet i kjølvannet av den europeiske romantikken. Fra å tidligere bli sett på som skremmende og ugjestmilde, begynte fjellene nå å bli betraktet som vakre og lokkende. Det gjøres et poeng av at det ikke er tilfeldig at flere av de store friluftslivsorganisasjonene i Norge ble dannet på siste halvdel av 1800-tallet: DNT ble grunnlagt i 1868, Norges Jeger- og Fiskerforbund i 1871 og Skiforeningen i 1883.
Norsk geografi har mye vakker natur å by på. Både vill natur, store naturvernområder, og nær natur. Naturen er tilgjengelig for alle hele året, og den er helt gratis.
God tur alle sammen!
Interessante fakta:
-
De mest utbredte friluftslivsaktivitetene er fotturer og utendørs bading. Fotturer utøves gjennomsnittlig 69 ganger i året, mens utendørs bading utøves gjennomsnittlig 20 ganger i året.
-
Fiske, bær- og soppturer har hatt en vesentlig nedgang i oppslutning de siste tiårene, men utviklingen har stabilisert seg siden 2007.
-
Innenfor skiturer er det dobbelt så mange personer med høyere utdanning, enn personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.
-
Jevnest fordeling når det gjelder utdanning har fisketurer (3 prosent høyere deltagelse i laveste utdanningsklasse) og spaserturer (76 prosent deltagelse i laveste og 85 prosent deltagelse i høyeste utdanningsklasse)
-
Det foreslås at det legges til rette for gjennomføring av et nytt friluftslivets år i 2025.
Friluftsliv gir en kombinasjon av naturopplevelser, stillhet og fysisk aktivitet Kilde: Meld. St. 18 (2015-2016) Friluftsliv – Natur som kilde til helse og livskvalitet, Miljø- og klimadepartementet.