Planen var å kombinere to friluftsopplevelser på en og samme tur. Vi ville bestige høydemetre i fjellet på formiddagen, og avslutte med padletak i fjorden på kvelden. Vi ville få maksimalt ut av påskeferien på Sunnmøre. Det var bare én hake. Værmeldingen meldte vindstyrke på 12-14 meter per sekund.
Kolåstinden kalles Kongen av Sunnmørsalpene. Fjellet er med sine 1432 moh. spektakulær i seg selv, men står i tillegg omringet av spisse tinder i et mektig landskap. På en solskinnsdag er Kolåstinden fullt av turfolk på vei oppover fjellet. Denne dagen er det nesten tomt. Vi merker det allerede når vi går oppover de første bakkene gjennom tynn bjørkeskog fra Standalhytta. Det blafrer i jakkene våre, og snøen er hard og glatt. Vi vurderer å velge et annet fjell, men er enige om å prøve og er forberedt på å snu underveis.
De første timene stråler solen fra blå himmel. Vi får skikkelig påskestemning og fjellet er uendelig vakkert. Vi skravler mens vi beveger oss gjennom dalen omringet av spisse topper, og nyter solstrålene og stillheten når vi beveger oss oppover fjellsiden. Vi mimrer om da vi besøkte Kolåstinden sist, og er glade for endelig å være tilbake oppe i høyden. Samtidig er snøen usedvanlig hard, og det ligger mørke skyer over de omkringliggende fjellene. Når vi tar en pause ved Appelsinhaugen kommer vi i snakk med to turfolk som har prøvd seg på bakken opp mot det velkjente Stredet. Stredet er skyggeutsatt og sidebratt, men i dag er det også isete og vindfullt. De har forsøkt seg, men valgte å snu.
Vi spiser matpakkene våre og nyter landskapet. Utsikten er uslåelig, selv i dette været. Det er fantastisk å være tilbake på Kolåstinden. Etter en kort pause forsøker vi oss på bakken opp mot Stredet. Snøen er hard som asfalt og glatt som is. Vi tar av oss skiene og sparker støvlene inn i snøen for å lage spor, og beveger oss i rolig tempo oppover det sidebratte terrenget. På dette føret er det en stor fordel å ha isøks, og kanskje også stegjern. I tillegg er det en fordel å ha skarejern, når fellene under skiene ikke vil feste seg ordentlig til underlaget. Vinden avtar noe, men snøen er så hard at vi på et tidspunkt bestemmer oss for å gå nedover igjen. Tåka har lagt seg over toppen, og det blir uansett en hard nedkjøring. Når vi er nede ved Standalhytta begynner det å regne, og tunge skyer dekker store deler av fjellet. Vi snudde så absolutt i tide.
Den siste etappen blir i kano. Vi setter kursen mot Eiksund der vi sjøsetter kanoen (riktignok etter en liten pit stop hos svigers for å spise raspeball). Vannet er krystallklart med sikt på flere meter. Et øyeblikk glemmer vi å padle, og tar oss selv i å titte på sandbanker og krabber på havbunnen. Det blå og til dels grønne vannet står i herlig kontrast til det hvite landskapet på Kolåstinden. Vi padler ikke langt, men finner en teltplass på Havvågsholmane om lag femten minutters padling fra Eiksund. Kanoen blir liggende i fjæra, mens teltet settes opp på store tuer og lyng nede ved vannkanten.
Det blåser i vannkanten også, og teltpluggene vil ikke feste i det ujevne underlaget, så vi bruker steiner og greiner til å feste teltet med. Når kvelden kommer, og vi legger oss i teltet, føles lyngen under teltet som en myk og herlig madrass under oss, og gjør godt for de støle kroppene som har vært på eventyr hele dagen.
⦁ Det er veldig kaldt i vannet, så husk redningsvester og ro langs land.
⦁ Skarejern er nyttig i hardt og bratt terreng der fellene glipper og du ønsker å beholde skiene på beina.
⦁ Isøks og stegjern er gode hjelpemidler når det skal tråkkes spor i skaresnø.
⦁ Ørepropper. Dette har vært et must på våre siste turer på Sunnmøre. Forfølger vinden oss mon tro?
⦁ Husk å sjekke værforhold, skredfare og skredkart. Snu om du må, det gjør alltid vi.
