Kombinasjonen småbarnsfamilie, snaufjell og snøvær er ikke bare barnemat.
Snøfnuggene tegnet vannrette striper i det de blåste forbi bilvinduet, og gradestokken i bilen viste at vinden ville gi oss en kald opplevelse. Det så skikkelig ruskete ut der ute. Var dette en god ide? Ta med barna ut i dette været? I kjølig vind, kalde minusgrader og tett snøføyk? Vi kjente oss litt usikre. Dette var ikke helt hva vi hadde sett for oss da vi noen dager tidligere satt med varme tekopper og kart og planla årets første tur.
Vi hadde brukt romjulen til planlegging. Denne januarturen skulle bli vår første vintertur som tobarnsforeldre. Vi var usikre på hvor lenge barna synes det var greit å sitte inne i pulken. Og vi ville besøke et sted som ikke lå for langt fra en bilvei. Valget falt tilslutt på Grøhøgdbu på Venabygdsfjellet. Der vi nå satt inne i bilen, parkert langs veien på snaufjellet, virket ikke planen fullt så god. Vi bestemte oss likevel for å prøve. Vi kunne alltids snu hvis været ble for tøft.
Det kjentes både spennende og fint på en gang å sette kursen innover i uværet. Etter kort tid ble verden visket ut og erstattet med hvit snø, hvit vind og hvite skyer. Og hvite drømmer. Barna hadde sovnet i pulken og vi kunne konsentrere oss om å komme oss fremover. Det føltes godt å være på tur, og været var slett ikke så ille som vi først hadde fryktet. Vi sjekket kursen ofte, mens vi jobbet oss oppover de slake slettene mot Gråhøgdbu. Vi fant flyten i det hvite havet.
Etter hvert sjekket vi mobiltelefonen. 4G-dekning! Perfekt. Verden rundt kom tilbake på et øyeblikk og hjalp oss på veien; vi var på rett vei og var over halvveis. For en opptur! Trugene fungerte fint i den lette snøen.
Vi kjente snøen på nesen og sidevind på kinnet. Dette skulle vi klare. Og ikke lenge etterpå kunne vi skimte hytta i det fjerne. Den lå der og ønsket oss varmt velkommen.
Da vi nærmet oss, så vi at hytta var iskald. Vi beholdt alt av varme klær på og startet med et helhjertet forsøk på å kombinere lek med barn, oppvarming av hytte, utpakking av bagasje og smelting av snø etter beste evne.
3-åringen fløy rundt som en spurv i ny fuglekasse og syntes ny hytte var umåtelig stas. 1-åringen satt på en madrass ikke langt fra ovnen med ett lite utvalg duplo som hadde fått bli med i sekken. To småbarn og ei lita hytte i fjellheimen er imidlertid ikke bare barnemat. Vi kan trygt si at stemningen både gikk til topps og til bunns i løpet av ettermiddagen.
Mørke januarkvelder er lange, men heldigvis ble denne kvelden veldig fin. Barna ble lagt i samme seng og et utvalg bøker fra fjellbiblioteket fikk jobben som sengehest for natten. Vi voksne gikk gjennom proviantbeholdningen en gang til for å se om vi hadde oversett noe som kunne friste.
Med lysene tent, vinden susende rundt hyttehjørnene og god varme fra ovnen var det godt å kunne sette seg ned med en kopp kakao og en bok, vel vitende om at vi hadde klart oss fint i de dansende snøfnuggene.
10 tips for en vellykket vintertur til Gråhøgdbu
1. 3 kilometer er kort, men kan være langt i krevende snø og i ukvistet løype – sjekk forholdene før dere drar
2. Pakk med ekstra skift med varme klær til både store og små
3. En termos med varmt vann er alltid lurt å ha
4. Ta med varme vognposer/soveposer til barna, et saueskinn i tillegg gjør stor nytte.
5. Husk at barna sitter stille i pulken – de trenger mer klær enn oss
6. Ta gjerne med litt leker i tilfelle mye innetid
7. Husk vindsekk, spade, kart, kompass, GPS og DNT-nøkkel
8. På selvbetjente DNT-hytter er det et proviantlager, men utvalget kan være begrenset. For små mager kan det være lurt å ta med grøt eller annen kjent mat.
9. Tøfler til små totter på kalde gulv hjelper på stemningen
10. Kuldekrem eller vaselin beskytter røde kinn mot kald vind